Vannkvalitet

Hva er egentlig god vannkvalitet?

Det er viktig å undersøke vannkvaliteten for å finne ut om vannet kan medføre bruksmessige problemer eller en helserisiko for deg og din familie.
Om du har kommunalt vann er det et krav til kommunen at de skal forholde seg til drikkevannsforskriften. Det er dog ikke ensbetydende at vannet ditt er av god kvalitet, slik at en sjekk av dette kan være lurt.
En privat borebrønn er mer utsatt for tilsig av partikler og evt bakterieflora, slik at her vil vi påstå at det er svært fornuftig med en sjekk av vannkvaliteten. Selv om vannet er klart og lukter og smaker godt, kan det være forurenset av smittestoff.

Vannkvaliteten bør sjekkes
Noen korte forklaringer vedrørende vannkvalitet
  • Lukt og smak

    Vann skal ikke ha ubehagelig smak eller lukt. Om så er tilfelle kan det være tegn på flere typer forurensning, hvorav noen kan være helsemessige betenkelige, mens andre bare er ubehagelige.

  • Klarhet og farge

    Vann skal være klart og uten farge. Om innholdet av partikler i vannet blir for høyt eller fargen for fremtredende, skaper dette problemer ved påfølgende desinfeksjon av vannet.
    Faguttrykk: Turbiditet = mål for hvor «grumsete» vannet er..

  • Kimtall

    Kimtall er et mål for antall bakterier i drikkevannet. I de fleste tilfeller er dette bakterier som er uskadelige for mennesker. Om verdien overstiger 100 bør årsaken undersøkes nærmere, da dette kan være en indikasjon på at vannkilden er forurenset.

  • Koliforme bakterier og E. coli

    Bakterieinnhold kan måles for å vurdere om vannkilden er forurenset av avføring fra mennesker og/eller dyr.
    Faguttrykk: Koliforme bakterier = bakterier som kan stamme fra tarmen til mennesker eller dyr. Funn av E. coli-bakterier er en sikker indikasjon på at det er snakk om fersk forurensning av tarmbakterier, og smitterisikoen er da vesentlig høyere. Slike bakterier skal ikke forekomme i drikkevann.

  • Hardhet

    Hardt vann skyldes hovedsakelig innholdet av og magnesium (Mg) og kalsium (Ca), og slikt vann har man naturlig der berggrunnen er kalkrik. Kalkrik berggrunn finnes kun unntaksvis i Norge. Høy hardhet (over ca 25 mg/l) reduserer effekten av vaskemidler og gir belegg av kjelstein på varmeelementer.

  • Jern / Mangan

    Hvis grunnvannet eller vann på bunnen av overflatevannkilder blir oksygenfattig, kan man få løst ut store mengder jern og mangan. I seg selv er ikke disse stoffene helsemessig betenkelige, men de kan redusere effekten av desinfeksjon.
    Bruksmessig skaper jern og mangan store problemer, da de kan føre til misfarging av klesvask, grumsete og farget vann, samt dårlig lukt og smak. Innholdet av jern og mangan bør derfor holdes under henholdsvis 0,2 og 0,05 mg/l.

  • Surhetsgrad (pH-verdi)

    pH-verdien skal ligge mellom 6,5 og 9,5, men helst mellom 7,5 og 8,5. Høyere eller lavere verdier øker korrosjon på rørmaterialer og armatur. pH kan økes ved å la vannet passere et filter av kalksteinsgrus.
    Faguttrykk: Korrosjon = tæring på rørmaterialer

  • Karbondioksid

    Grunnvann inneholder noen steder mye fritt CO2, og vannet blir da særlig korrosivt (altså at det tærer på rørmaterialer). Helst bør innholdet være under 5 mg/l.
    Lufting av vannet vil fjerne mye av CO2-en.

  • Natrium

    I strø nærme kysten der man har brønner som ligger under tidligere tiders havnivå, kan det være mye salt i vannet. Disse saltene består hovedsakelig av natriumklorid. Grenseverdien for natrium i drikkevannsforskriften er 200 mg/l. For høyt inntak av natrium gir økt risiko for hjertekarsykdommer.
    Høyt saltinnhold i vannet bidrar dessuten til økt korrosjon, dvs mer tæring på rør og utstyr.

  • Nitrat/nitritt

    I grunne brønner med jordbruk i området hvor det er tilsig, vil innholdet av nitrat og nitritt kunne være høyt på grunn av gjødsling. Kloakk fra boliger eller fra dyrehold kan også være bidragsytere. Dette bør da undersøkes nærmere, da det medfører risiko for sykdom, spesielt hos småbarn. Grenseverdiene for nitrat og nitritt er satt til henholdsvis 10 og 0,05 mg/l.

  • Plantevernmidler

    Brønner i jordbruksområder kan også være forurenset av plantevernmidler, dersom slike brukes for nær brønnen eller i området hvor den får tilsig fra. Grenseverdien for innhold av plantevernmidler er 0,1 mg/l enkeltvis, mens den er 0,5 mg/l for summen av alle plantevernmidlene som er påvist.

  • Fluorid

    Innholdet av fluorid i brønner, og da spesielt borebrønner i granitter og lyse gneiser, kan være høyt. I små mengder forebygger fluorid hull i tennene, mens større mengder kan skade tenner og beinbygning, og da spesielt hos småbarn. Er fluoridinnholdet i drikkevannet over 0,5 mg/l, bør man ikke bruke fluortannkrem, og er innholdet over 1,5 mg/l, vil mange barn etter hvert få hvite tannflekker.

  • Kopper

    Kopper kan bli tilført drikkevann der det er benyttet rør av kopper. Grønnfarging av hår, klesvask og sanitærutstyr kan forekomme ved konsentrasjoner over 1 mg/l, og i konsentrasjoner over 35 mg/l gir kopper bitter smak på vannet.
    Enkelte kan få akutt mageirritasjon ved høyt inntak av kopper.
    Tiltak: Grundig uttapping av stillestående vann i armatur/ledningsnett før kranvannet benyttes til drikke og matlaging vil redusere kopperinnholdet betydelig.

  • Radon

    Radon er en radioaktiv gass som kan avgis til luft innendørs, og dermed medføre risiko for kreft.
    Dersom radonkonsentrasjonen i vann fra enkelthusholdningers vannforsyning overskrider 500 Becquerel/l, bør det gjennomføres tiltak. Lufting (foretas utomhus) fjerner radon fra vann.
    De høyeste radonkonsentrasjonene er funnet i uranrike granitter, gneis og alunskifer.

Vannsjekk

Vi kan bistå deg med å få tatt en vannprøve av din drikkevannskilde, samt komme med forslag til utbedring etter at prøveresultatet foreligger. Kontakt oss