Hardt vann

Du har trolig hørt uttrykket hardt eller bløtt vann. Vannets hardhet defineres gjennom hvor høye konsentrasjoner det er av Kalsium og Magnesium. Om disse konsentrasjonene er høye så kan du oppleve bruksmessige problemer.
I Norge har vi lite hardt vann, men det forekommer i enkelte grunnvannskilder. I Nordland, Troms og Finnmark og i en del av Østlandsområdet finnes kalkrik berggrunn, og grunnvannet i slike områder kan være hardt og alkalisk. Kalking av sure vassdrag, utløsning av kalk fra sementbaserte vannledninger eller bruk av kalk i vannbehandlingen kan også gi et visst bidrag, men problemer oppstår normalt bare der man bruker grunnvann fra kalkholdig berggrunn.

Nordmenn opplever ofte vannet som «hardt» ved lavere konsentrasjoner enn folk sørover i Europa, der det brukes atskillig mer grunnvann.
Mye kalsium og magnesium i vannet vil gi et gråhvitt belegg på glass, kjeler, i kaffetraktere, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Belegget kalles kjelstein (CaCO3). Slike avleiringer kan føre til energitap og skade på elektriske varmeelementer i kaffetraktere, varmtvannsberedere, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Ved vasking vil du dessuten oppleve at såpe skummer dårlig og du vil normalt forsøke å kompensere med å bruke mer såpe.
«Hardt vann» er en av de vanligste kjemiske forbindelsene i borebrønner sammen med «jern og mangan» forekomster.

hardt-vann-analyse

Hardhetsklasser

Norske vannverk oppgir hardhet i tyske hardhetsgrader (°dH) eller i milligram kalsium per liter (mg Ca/l, inkludert magnesium). Grensene mellom bløtt og hardt vann er ikke distinkte, og tabellen under viser «hardhetsklasser» som ofte blir brukt i Norge som inndeling av hardheten.

Bruksmessige ulemper

Bruksmessige problemer blir særlig merkbare når kalsiuminnholdet overstiger 25 mg Ca/l og problemene øker ettersom hardheten øker. Høy hardhet forårsaker redusert vaskeeffekt på grunn av utfelling av uløselig kalksåpe. Videre kan det ved oppvarming av vannet skje utfelling av kjelstein (kalsiumkarbonat, CaCO3). Dette vil igjen kunne forårsake skade på elektriske varmeelementer. Problemer med manglende såpeskumming vil oppstå ved lavere hardhet i Norge enn i en rekke andre europeiske land. Det skyldes at kalsium i Norge er «bundet til» karbonat, mens i de andre landene er kalsium hovedsakelig «bundet til» klorid og sulfat. Et optimalt innhold av kalsium vil normalt ligge mellom 15-25 mg Ca/l. I dette området vil ikke de bruksmessige problemene være vesentlige, samtidig som andre hensyn, som å begrense korrosjonsproblemer blir ivaretatt.

Helsemessige ulemper?

Drikkevannsforskriften stiller ikke krav til maksimalt innhold av kalsium, magnesium eller total hardhet i vannet, da det ikke er helsemessige ulemper knyttet til hardt vann, bare bruksmessige. Tvert imot tyder undersøkelser fra flere land på at befolkningen er mindre utsatt for hjerte-/karsykdommer i områder med hardt vann enn i områder med bløtt vann. Kalsium i drikkevannet gir også mindre problemer med korrosjon i vannledningsnettet, og det er derfor ønskelig at kalsiumkonsentrasjonen ikke er for lav.

Magnesium i drikkevann

I drikkevannsforskriften er det heller ikke satt krav til innholdet av magnesium i drikkevann, da magnesiuminnholdet i norsk drikkevann sjelden når over 10 mg/l og ikke er forbundet med negative helsemessige problemer.
Norsk drikkevann er fra naturens side fattig på mineraler. Forskningen viser at magnesium i drikkevannet faktisk kan være nøkkelen til færre hoftebrudd. Det må i så fall tilføres vannet.