Lukt og smak

Lukt og smak på drikkevannet ditt er ikke noe man ønsker å ha. Dette er en av de første indikasjoner på at drikkevannskilden din KAN være forurenset. Det er derfor viktig å undersøke hva som kan være årsaken til dette, for deretter å eliminere problemet.
I mange tilfeller avdekkes ingen helserisiko med dårlig lukt og smak på drikkevannet, men det er jo svært lite tiltalende. Unormal lukt og smak på drikkevannet kan være indikasjon på at vannkilden din er forurenset. Eventuelt kan kilden tilføres uønskede stoffer i vannbehandlingen eller i ledningsnettet. Det er en rekke stoffer og forbindelser som kan gi lukt og smak på vannet. Vi skal forsøke å gi deg informasjon på noen av de vanligste årsakene.

Lukt og smak på drikkevannet
Årsaker til lukt og smak på drikkevann
  • Tilsig av bakterieholdig overflatevann

    Gir høyt bakterieinnhold og dårlig smak og eventuell lukt. Tilsig fra myr vil gi tydelig myrsmak på vannet.

  • Råtnende organisk materiale

    Skyldes at mus, smågnagere eller annet ligger i brønnen og råtner.
    Materialet må fjernes og brønnen må rengjøres.

  • Oppløste gasser i vannet

    Skyldes at vannet er oksygenfritt og inneholder hydrogensulfid, m.a.o. lukter ”råttent”. Hydrogensulfidgass er giftig, men lukter ubehagelig selv i små mengder slik at vannet ikke kan drikkes.

  • Metaller

    Metaller som jern og mangan, samt sink og kobber utløst fra ledningsnett kan gi ubehagelig smak på vannet.

  • Salter i vannet

    Forekommer i grunnvann i kyststrøk.

  • Algeprodusert lukt og smak

    Forekommer i overflatevann.

  • Organiske kjemikalier

    Problem som kan oppstå i overflatevann og grunnvann.

  • Andre årsaker

    • Klorbehandling kan gi lukt og smak.
    • Innestengt/ dødt vann kan gi lukt og eventuell smak.

Tiltak

Drikkevannskilder med lukt og smak på bør alltid undersøkes for å avdekke og eliminere årsaken. Selv om det i mange tilfeller vil vise seg at det ikke er noen direkte helserisiko forbundet med slike episoder. En vannprøve anbefales utført.
Valg av tiltak gjøres da etter en nærmere kartlegging av hva som gir lukt og smak på vannet. Generelt vil kaldt vann gi mindre lukt- og smaksproblemer enn varmere vann.
I enkelte situasjoner kan det være nødvendig å fjerne forurensning i vannkilden eller eventuelt bytte vannkilde. Det finnes flere former for vannbehandling som kan fjerne forskjellige lukt- og smaksstoffer eller årsakene til disse. Vi kan da nevne lufting av vannet, filtrering gjennom aktiv kull og ozonering.
Lukt- og smaksstoffer som følge av vannbehandlingen (normalt klorering), kan best elimineres ved riktig styring av prosessen. En eventuell forbehandling for å redusere dannelse av klorerte forbindelser kan også være et tiltak. Rengjøring/bytte av vannledninger kan også være et aktuelt tiltak ved lukt og smak i drikkevannet.

Behandlingsmetoder

  • Grønnsteinfiltrering for å fjerne jern og mangan
  • Oksidasjon og filtrering, f.eks. på marmorfilter, for å fjerne jern og mangan
  • Membranfiltrering for å fjerne fluor, partikulært materiale, humus, hardhet, salt m.m.
  • Lufting for å bedre oksygenmetningen eller for å fjerne ulike gasser som karbondioksid, hydrogensulfid, radon, m.m.
  • Aktivert karbonfiltrering for å fjerne gasser, eventuelle organiske væsker introdusert ved forurensning, mikromengder av en rekke metaller, m.v.
  • Desinfeksjon for å inaktivere mikrobiologisk forurensning